Apostelen Paulus sammenlignet oppstandelsen med glansen av solen, månen og stjernene. I Guds hus er det mange rom. I første halvdel av 1800-tallet mottok profeten Joseph Smith (1805-1844) en rekke åpenbaringer fra Jesus Kristus. Dette skjedde på samme måte som når oldtidens profeter (fra Bibelen og Mormons bok) mottok instruksjoner fra Herren. Disse åpenbaringene er samlet i boken Lære og Pakter (L&P).

I flere av åpenbaringene oppklarer den oppstandne Jesus Kristus selv de uenigheter om tro og lære som finnes i den kristne verden. I L&P kapittel 76 finner vi mange viktige svar på det evige spørsmålet om hva vi kan forvente oss i livet etter døden.

Generelt om frelse

Oppstandelsen har gjort frelse fra den fysiske død tilgjengelige for alle mennesker. Vi vil alle oppstå og få et udødelig legeme. Dette er en gratis gave, og frelse fra fysisk død kommer til alle mennesker uten forbehold. I motsetning til frelse fra fysisk død, så er frelse fra åndelig død betinget av en persons lydighet mot evangeliets prinsipper og ordinanser, og av personens virkelige ønsker om å følge det gode.

Gjennom Kristi forsoning er det mulig for oss å bli frelst både fra den fysiske og åndelige død. Hans frelsesverk har makt til å rense og tilgi, noe som er nødvendig for at et menneske skal kunne oppnå evig liv. Dette prinsippet ble også fortalt oss av Jospeh Smith gjennom kirkens 3. trosartikkel.

Hvilke tilstander kan vi vente oss i det neste liv? I L&P 76 har Herren gitt oss all den kunnskap vi trenger for å forholde oss til dette viktige spørsmålet:

Ulike herlighetsgrader i det neste liv:

Det celestiale riket

Riket med den høyeste herlighet av tre riker i himmelens rike. Sammenlignes med solens glans av Paulus: "En glans har solen og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller seg fra den andre i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse." (1. Kor. 15:41-42).

I en åpenbaring gitt til profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon i 1832 ble følgende vist for dem og deretter skrevet ned slik at alle mennesker kan ta del i dette vidunderlige syn:

50. Dette er Kristi evangeliums vitnesbyrd angående dem, som kommer frem i de rettferdiges oppstandelse:
51. Det er dem, som mottok Jesu vitnesbyrd, trodde på hans navn, ble døpt i likhet med hans begravelse, begravet i vannet i hans navn, og dette i overensstemmelse med den befaling, som han har gitt,
52. at de ved å holde hans bud skulle bli tvettet og renset for alle deres synder og motta den Hellige Ånd ved håndspåleggelse av den, som er ordinert og beseglet til denne myndighet,
53. og som seirer ved troen og blir beseglet ved forjettelsens Hellige Ånd, som Faderen utgyder over alle dem, som er rettskafne og sannferdige.
54. Det er disse, som er den Førstefødtes menighet.
55. Det er disse, i hvis hender Faderen har gitt alt.
56. Det er disse, som er prester og konger, som har mottatt av hans fylde og av hans herlighet,
57. og er den Allerhøyestes prester etter Melkisedeks orden, som var etter Enoks orden, som var etter den enbårne Sønns orden.
58. Derfor er de, som det står skrevet, guder, nemlig Guds sønner.
59. Derfor er alt deres, det være seg liv eller død, det nærværende eller det tilkommende, alt er deres, og de er Kristi, men Kristus er Guds.
60. Og de skal overvinne alt.
61. Derfor skal intet menneske rose seg af mennesker, men heller rose seg av Gud, som skal legge alle fiender under sine føtter.
62. Disse skal bo i Guds og Kristi nærhet fra evighet til evighet.
63. Det er disse, som han skal bringe med seg, når han kommer i himmelens skyer for å regjere på jorden over sitt folk.
64. Det er disse, som skal få del i den første oppstandelse.
65. Det er disse, som skal komme frem i de rettferdiges oppstandelse.
66. Det er disse, som er kommet til Sions berg og til den levende Guds stad, det himmelske sted, det aller helligste.
67. Det er disse, som er kommet til englenes utallige skarer, til Enoks og den Førstefødtes store forsamling og kirke.
68. Det er disse, hvis navn er skrevet i himmelen, hvor Gud og Kristus er alles dommer.
69. Disse er rettferdige mennesker, gjort fullkomne gjennom Jesus, den nye pakts mellommann, som utførte denne fullkomne forsoning ved utgydelsen av sitt eget blod.
70. Det er disse, hvis legemer er celestiale, hvis herlighet er som solens glans, Guds herlighet, den høyeste av alle, av hvilken herlighet solen på himmelhvelvingen sies å være et sinnbilde.

Det terrestriale riket

Det midterste i herlighet av tre riker i himmelens rike. Sammenlignes med månens glans av Paulus. Åpenbaringen i L&P kap. 76 sier følgende om denne herlighetsgraden:

71. Og videre så vi den terrestriale verden, og se, det er disse, som er terrestriale, hvis herlighet er forskjellig fra den Førstefødtes menighets, som har mottatt av Faderens fylde, likesom månens glans er forskjellig fra solens på himmelhvelvingen.
72. Se, det er disse, som døde uten lov.
73. Og likeledes de menneskers ånder, som var i forvaring, som Sønnen besøkte og forkynte evangeliet for, for at de måtte kunne dømmes i likhet med mennesker i kjødet,
74. de, som ikke mottok Jesu vitnesbyrd i kjødet, men mottok det senere.
75. Disse er jordens hederlige mennesker, som er forblindet ved menneskers list.
76. Det er disse, som mottar av hans herlighet, men ikke av hans fylde.
77. Det er disse, som mottar av Sønnens nærvær, men ikke av Faderens fylde.
78. Derfor er de terrestriale legemer og ikke celestiale og adskiller seg fra disse i herlighet, som månen fra solen.
79. Det er disse, som ikke er tapre i Jesu vitnesbyrd; derfor får de ikke Guds rikes krone.

Det telestiale riket

Det laveste i herlighet av tre riker i himmelens rike. Sammenlignes med stjernenes glans av Paulus. Gjennom åpenbaring vet vi dette om denne herlighetsgraden:

81. Og videre så vi de telestiales herlighet, som er en lavere herlighet, liksom stjernenes glans er forskjellig fra månens på himmelhvelvingen.
82. Det er disse, som ikke mottok Kristi evangelium eller Jesu vitnesbyrd.
83. Det er disse, som ikke fornekter den Hellige Ånd.
84. Det er disse, som er nedstyrtet til helvete (*).
85. Det er disse, som ikke skal bli forløst fra djevelens makt før den sidste opstandelse, når den Herre Kristus, Guds Lam, har fullendt sitt verk.
86. Det er disse, som ikke mottar av hans fylde i den evige verden, men av den Hellige Ånd gjennom de terrestriales betjening,
87. liksom de terrestriale gjennom de celestiales betjening.
88. Og likeledes mottar de telestiale det ved englers betjening, som er utkåret til å betjene dem eller til å være tjenende ånder for dem, og de skal arve frelse.

(*) Vers 84: Legg merke til at helvete her ikke menes den tradisjonelle oppfatning av helvete, men en tilstand av anger i perioden mellom døden og oppstandelsen. Profeten Joseph Smith uttalte at dersom vi hadde visst hvor mye bedre selv denne laveste herlighetsgraden er enn jordelivet, da ville mange av oss valgt å forlate jorden nå, og tilbrakt evigheten i det telestiale riket.

Fortapelse

En liten gruppe mennesker vil gjennom sine valg og handlinger dømme seg selv til evig fortapelse. Dette er dem som har valgt å gå i det ondes tjeneste til tross for kunnskap og vitnesbyrd om Guds plan for dem. I L&P 76 kan vi lese følgende om disse:

31. Så sier Herren om alle dem, som kender min makt og har fått del i den og likevel har latt seg overvinne av djevelens makt til å fornekte sannheten og trosse min makt.
32. Disse er fortapelsens barn, om hvem jeg sier, at det hadde vært bedre for dem, om de aldri var blitt født.
33. For de er vredens kar, dømt til å lide Guds vrede sammen med djevelen og hans engler i evighet.
34. Om disse har jeg sagt, at det er ingen tilgivelse, hverken i denne verden eller den tilkommende,
35. da de har fornektet den Hellige Ånd, etter at de har mottatt den, og fornektet Faderens enbårne Sønn, idet de igjen har korsfestet ham og stilt ham til spott.
36. Det er dem, som skal gå bort i ild- og svovelsjøen med djevelen og hans engler.
37. Og det er de eneste, over hvem den andre død skal ha makt,
38. ja, sannelig de eneste, som ikke skal bli forløst i Herrens egen tid etter å ha utstått hans vrede.
39. For alle de øvrige skal føres frem ved de dødes opstandelse gjennom Lammets triumf og herlighet, han, som ble slått ihjel, og som var i Faderens skjød, før verden ble til.
40. Og dette er evangeliet, gledesbudskapet, om hva røsten fra himmelen bar vitnesbyrd for oss:
41. At han kom til verden, nemlig Jesus, for å bli korsfestet for verden og bære dens synder og helliggjøre og rense den for al urettferdighet,
42. for at alle, som Faderen har gitt i hans makt og skapt gjennom ham, kunne bli frelst ved ham,
43. som herliggjør Faderen og frelser hans henders hele verk med unntakelse av disse fortapelsens barn, som fornekter Sønnen, etter at Faderen har åpenbart ham.
44. Derfor frelser han alle unntatt dem. De skal gå bort til evig straff, som er en uendelig straff, en evigvarende straff, og de skal regjere med djevelen og hans engler i evighet, hvor deres orm ikke dør og ilden ikke slukkes, som der er deres kval.
45. Og når den slutter, eller hvor stedet er, og hva de lider der, vet intet menneske,
46. for det er aldri blitt åpenbart, ei heller er det nå og skal aldri bli åpenbart for menneskene med unntak av dem, der får del deri.
47. Likevel viser jeg, Herren, det for mange i syner, men lukker det straks igjen.
48. Derfor forstår ingen hverken enden, vidden, høyden, dybden eller elendigheten; ingen mennesker, uten dem, som er bestemt til denne fordømmelse.
49. Og vi hørte røsten si: Skriv dette syn ned; for se, det er enden på synet om de ugudeliges lidelser.

Det er altså bare en liten gruppe mennesker som vil havne i fortapelse, og de har med åpne øyne latt seg forføre til tross for sin kunnskap om sitt vitnesbyrd om Guds eksistens. Det store, store flertallet av menneskene vil tildeles en herlighetsgrad som beskrevet over, i samsvar med Guds plan og store kjærlighet til oss.

Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige setter vi stor pris på denne åpenbaringen som klargjør mange tilsvarende punkter i Bibelen. Bibelen forkynner at vi vil bli dømt etter våre gjerninger, men det finnes ikke kun enten gode eller onde mennesker. I det neste liv kan vi forvente å leve sammen med mennesker som er på tilsvarende åndelige nivå som oss selv.

Bare Gud kan dømme

Det er svært viktig å huske på at det ikke er opp til oss å vurdere hvem som kvalifiserer til hvilken herlighetsgrad, men gjennom kunnskapen som gis oss i denne åpenbaringen har vi til en viss grad mulighet til å vurdere oss selv og hva vi bør strekke oss etter. Det er Gud som skal dømme, med en fullkommen kunnskap og innsikt i hvorfor du og jeg har handlet og tatt valg slik vi har gjort. Våre oppriktige og innerste ønsker for oss selv og dem rundt oss vil være viktige faktorer. Likeledes vil ting som har påvirket våre tanker, ord og gjerninger (andre mennesker, for eksempel), spille inn.

Ikke minst er det en altomfattende og avgjørende faktor at alle mennesker kan oppnå renselse og tilgivelse for sine synder og feil. En angrende ånd og et sønderknust hjerte (se 2. Nephi 2:7-9) med tro på Kristus og omvendelsens frukter gir oss del i forsoningens rensende kraft. Vi gjør dermed klokt i å overlate dommen over andre til Gud, og i mellomtiden feie for vår egen dør og søke vår himmelske Fader i tro, bønn, gjerninger og skriftstudium, slik at vi kan bli bedre kjent med Ham:

"Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus" (Johannes 17:3).

Relaterte artikler:
Frelsesplanen
Det førjordiske liv