Abort og respekt for det ufødte liv


Abort er et vanskelig spørsmål som opptar mange. Jesu Kristi Kirke har et standpunkt mot selvbestemt abort. Samtidig finnes det unntak fra regelen.


Abort sett i et humanistisk og religiøst lys.

Jesu Kristi Kirke har et klart standpunkt mot fri abort. Det ufødte liv er et virkelig barn som ikke bør fjernes bare fordi det ikke har kommet ut av mors liv enda.

Et ufødt barn uten rettsvern

Mange blir overrasket når de ser bilder av hvor langt utviklingen av fosteret har kommet innenfor tidsrammen for lovlige aborter. Det lille barnets kroppslige detaljer er tydelig utviklet selv på et tidlig tidspunkt i svangerskapet. Fosteret reagerer også på ytre stimuli/berøring, og er et levende barn som i løpet av kort tid ville vært levedyktig hvis det hadde blitt født for tidlig. Såkalt fosterreduksjon er i dag lovlig i Norge, det vil si at dersom kvinnen er gravid med f.eks. tvillinger, kan man få godkjent å abortere bort et av fostrene hvis kvinnen bare ønsker seg ett av barna.

Politiske holdninger

Partiene Rødt og Sosialistisk Venstreparti foreslo i april 2021 å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 uker helt frem til 22 uker. Dette er identisk med grensen for såkalt levedyktighet, og nåværende øvre lovlige abortgrense ved spesialgodkjenning. En slik lovendring ville altså betydd at kvinner fritt ville kunne få utført abort og dermed avslutte livet til ufødte barn som ville ha overlevd ved for tidlig fødsel eller ved keisersnitt.

Forslaget for å utvide grensen til uke 22 vekket klar motstand hos de andre partiene, men Arbeiderpartiet og MDG ønsker likevel å åpne for en utvidelse til uke 18. Fra Stortingets talerstol uttrykte en representant fra Kristelig Folkeparti blant annet følgende:

"Det er hårreisende, og så uendelig, uendelig trist at noen kan foreslå så radikal politikk som fullstendig mangler respekt for det ufødte livets menneskeverd. [...] Det hviler et enormt ansvar på Arbeiderpartiet og på de andre partiene på venstresiden som vil frata ufødt liv alt rettsvern. [...] En abort vil aldri bare handle om kvinnen kropp. Det handler alltid om to liv."

Når kan abort være akseptabelt?

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige åpner for abort som mulighet i tilfeller der svangerskapet er en følge av voldtekt eller incest, eller der det er fare for morens liv. Man er altså åpen for at det kan utføres abort i tilfeller der de psykiske eller fysiske konsekvensene av svangerskapet er åpenbart overveldende for moren.

Kirkens syn på abort er i stor grad sammenfallende med mange andre kristne trossamfunns holdning: Selvbestemt abort er en prevensjonsmetode med ettervirkende kraft. Det er en legalisert måte å avslutte livet til et ufødt og uønsket barn på. Mange abortmotstandere mener at disse ufødte barna skulle hatt samfunnets beskyttelse (rettsvern) gjennom betydelig strengere krav til å få utført såkalt provosert abort.

Mange kvinner sliter etter abort

Forskning ved et universitet på New Zealand viser at 85 prosent av kvinner som tar abort får minst én psykisk reaksjon i ettertid. En norsk undersøkelse fra 2011 utført av psykiater Anne Nordal Broen, viser at hver femte kvinne som tar provosert abort, sliter med angst fem år etter inngrepet. De kjenner på vonde følelser som skam, skyld og sorg. Hvis de senere blir gravide igjen, dukker tanker opp om barnet som ikke ble født. Noen spør seg hvorfor dette barnet skal leve, når broren eller søsteren ikke fikk lov. Når barnet blir født, kan de tenke på at det kunne ha vært en eldre søsken der å leke med.

Mange abortmotstandere er opptatt av å hjelpe gravide kvinner til å forstå hvilke samvittighetskvaler en unødvendig abort kan gi dem i fremtiden. Man henviser i stor grad til de moralske dilemma fremfor de religiøse. Mange mener at abortmotstand ikke i så stor grad burde knyttes til kristne/religiøse grupper, og etterlyser at humanister kommer på banen og setter spørsmålstegn ved abortpraksisen og den tilsynelatende likegyldige holdningen spesielt mange unge virker å ha til abort. Unødvendige abortinngrep medfører at mange kvinner angrer og lider moralske kvaler og kjenner savn i ettertid. Det kan på mange måter sies at abortering av ens ufødte barn er det mest dramatiske personlige valget man kan ta innenfor lovens grenser. Dersom barn og ungdom blir opplært hjemme og på skolen til at abort ses på som en akseptabel forsinket prevensjonsmetode, vil det være lettere for dem å velge en slik løsning. Dette betyr likevel ikke at valget om abort vil prege dem senere i livet.

Vi har medfølelse for de kvinnene som har tatt et slikt valg fordi de på ulike måter ble påvirket til å tro at det var en uproblematisk og akseptabel handling, men som i ettertid sliter følelsesmessig. Det kan være vanskelig å forholde seg til de tanker som dukker opp når man f.eks. ser glade barn på samme alder som det ens eget barn skulle ha vært.

Enkelte leger uttaler i forbindelse med abortspørsmålet at deres oppgave er å redde liv og helse, ikke det motsatte. Det har vært drøftet fastlegers reservasjonsrett til å henvise videre til abort, men flertallet på Stortinget er mot dette.

Abort, det førjordiske liv og evige familier

Jesu Kristi Kirkes holdning til abort gjenspeiles i synet på familien. Vi tror at både ekteskap og familier kan vare evig, altså også etter at den jordiske død skiller oss midlertidig. Ektefeller blir beseglet til hverandre for evigheten i spesielle vielser som utføres i Kirkens templer. Barna som fødes blir en del av denne beseglingen. Hvis vi ser på Jesu Kristi Kirke under ett, har familier som er medlem av kirken gjerne flere barn enn gjennomsnittsnordmannen, selv om dette ikke er noen selvfølge. Familien kalles av Jesu Kristi Kirke for "den viktigste organisasjon på jorden".

Vi tror at ethvert menneske som blir født på jorden er et Guds barn, og at alle mennesker har levd som Guds åndebarn i en førjordisk tilværelse før vi kom til jorden. Der hadde hver av oss våre personligheter og levde i en meningfylt tilværelse. På et tidspunkt ble vi presentert for Guds plan om jordens skapelse og hans videre plan for vår fremtid. Alle mennesker som fødes på jorden valgte selv i det førjordiske liv å komme til jorden på godt og vondt. Her kunne vi lære og få erfaringer som ville være nyttige og avgjørende for vår evige utvikling og fremtid.

Sett i den store sammenheng, hører familier sammen også utover kjernefamilien med foreldre og barn. I ytterste konsekvens er hele menneskeheten dermed historisk knyttet sammen som en stor familie. Synet på abort blir derfor også sett i dette perspektivet, der ethvert ufødt barn som forhindres født, kan sies å bli forsøkt fratatt eller utsatt muligheten til det liv på jorden som det har et gudgitt krav på.

Hvorfor velger noen abort?

Det utføres årlig mellom 11.000 og 15.000 provoserte aborter i Norge. I perioden 1979-2020 har over 600.000 ufødte barn blitt abortert her i landet. I følge Helsevernetaten i Oslo kommune, var det på begynnelsen av 2000-tallet blant de yngste jentene for hele landet nesten dobbelt så mange aborter som fødsler per 1000 jenter 15-19 år. I Oslo var det fem ganger så mange aborter som fødsler i denne alderen. Blant 20-24-åringer var det for hele landet over dobbelt så mange fødsler som aborter, mens det i Oslo var omtrent like mange aborter som fødsler i denne aldersgruppen. I følge en undersøkelse fra Alan Guttmacher Institute i USA oppgir de som velger å fjerne sitt ufødte barn følgende begrunnelser:

  • 1% - incest eller voldtekt
  • 1% - misdannelser hos babyen
  • 4% - legen sa at deres helse ville forverres pga. svangerskapet
  • 50% - ønsket ikke å være alenemor eller hadde problemer med faren
  • 66% - økonomiske årsaker
  • 75% - det passet dårlig med et barn akkurat nå
  • Vi oppfordrer først og fremst enkeltmennesker, men også samfunnsledere, til å revurdere det moralske aspekt ved å støtte fjerning av barn fra mors liv før fødselen uten at det er påkrevd i unntakstilfeller som beskrevet over.

    Webdesign, CMS og innhold copyright © 2001-2024 Kristus.no.