Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er tre adskilte personer, men de er ett i hensikt og vilje. Det finnes ikke uenighet dem i mellom. Faderen er hele universets evige Gud. Sønnen (Jesus) er skaper, frelser og dommer, direkte underlagt Faderen. Den hellige ånd er trøsteren og veilederen. De er tre adskilte personer av en nøye sammensveiset guddom.

Hva forteller skriftene oss?

I kirkens standardverker får vi mye informasjon om guddommen, blant annet er det mye materiale å bygge på fra Jesu egne ord i Bibelen. Et godt eksempel er når Jesus ber Faderen om at apostlene og de kommende kristne må bli "ett". Denne bønnen gir oss god innsikt i det bibelske begrepet om at Faderen og Sønnen er "ett". Det betyr ikke at de er en og samme person, men at de er ett i vilje, mål, kjærlighet og mening. På samme måte ba han om at apostlene og de kristne måtte stå sammen som en enhet:

"Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett." (Joh. 17:20-22).

I beretningen om da døperen Johannes døper Jesus, opptrer Faderen, Sønnen og Den hellige ånd adskilt samtidig, både fysisk, rollemessig og i handling: " Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." (Matt. 3:16-17).

Skriften beskriver også Jesu rolle før og etter jordelivet, som en annen person enn Gud Faderen: "Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden." (Hebr. 1:2)

Ved å be til Faderen i bl.a. Getsemane hage, viser Jesus tydelig at de er adskilte personer: "(Han) kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil." (Matt. 25:39).

På korset opplevde han for første gang den fryktelige stunden der den vante nærheten han alltid hadde hatt til Faderen ble tatt bort. Det var nødvendig at han også måtte føle den menneskelige smerten ved å bli forlatt, om ikke annet enn for en liten stund. Alene med smerten og fornedrelsen ropte han ut i ensomhetens redsel: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt. 27:46).

I Joseph Smiths beretning om det første syn våren 1820 forteller han: "Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!" (JS-Historie 17).

I april 1843 skrev profeten Joseph Smith: "Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets - Sønnen likeså - men Den Hellige Ånd har ikke et legeme av kjøtt og ben, men er en Ånd i persons skikkelse. Var det ikke slik, kunne Den Hellige Ånd ikke bo i oss." (L&P 130:22)

Vår himmelske Fader

Faderen er selve Gud, den store Elohim. Universets evige hersker, fylt av kjærlighet og med makt over alt det består av. Gud ER kjærlighet. Når vi ber, ber vi til Faderen, etter det prinsippet som Jesus lærte oss om i bønnen "Fader vår, du som er i himmelen" (tilsvarende "vår himmelske Fader"). Han er skaperen av alle menneskers ånder, inkludert Jehova (Jesus), hans førstefødte, som ble utvalgt til å lede den store frelsesplanen på oppdrag av Faderen. Gud hører våre bønner, og besvarer dem.

Jesus Kristus

Jesus Kristus er det gamle testamentets Jehova, Israels Gud. Han er også det nye testamentets hovedperson, som menneske. Før jordens skapelse ble han utvalgt av Faderen til å være skaper, frelser og dommer. Man kan med rette si at "Gud" kom til jorden som menneske. Jesus Kristus er Guds enbårne sønn og handler på vegne av Faderen som vår skaper, frelser og dommer. Han utførte den store forsoningen i både lydighet til Faderen og i sin enestående altomfattende kjærlighet for oss, slik at vi kan bli renset for synd og komme tilbake til Faderens nærhet i det neste liv. Faderen har gitt Sønnen all makt i himmel og på jord, og Han leder sin kirke på jorden gjennom åpenbaring.

Den hellige ånd

Den hellige ånd er en egen person, men har ikke et fysisk legeme. Han har en viktig rolle med å veilede og inspirere menneskene "ånd til ånd", til å gjøre og velge det gode. Han vitner om sannheten (se Moroni 10:4-5). Den eneste måten å motta et sikkert vitnesbyrd om vår himmelske Fader og Jesus Kristus er gjennom Den hellige ånds kraft. Hans kommunikasjon med vår ånd gir en mye kraftigere visshet enn det vi kan få gjennom våre fysiske sanser. Den hellige ånd refereres ofte til som Ånden, Guds ånd, Herrens Ånd eller Trøsteren.

Å kjenne Guds natur

Det finnes en del begreper omkring guddommen som kan virke forvirrende, noe som blant annet har ført til store forskjeller i ulike kristne kirkesamfunns oppfatninger. Som eksempel kan nevnes læren om treenigheten (som sier at guddommens tre personer er en og samme person på tre forskjellige måter). Jesu Kristi Kirke tar avstand fra læren om treenigheten. Temaet blir mindre forvirrende dersom man har klart for seg hvilken rolle Jesus hadde før han ble født på jorden. Som skaper av jorden kan han på en måte kalles Fader, slik han også kalles i Mormons bok, uten at han dermed må forveksles med vår himmelske Fader.

Betydningen av å kjenne Guds natur og forholdet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige ånd, kommer til uttrykk i Jesu egen definisjon av grunnlaget for frelse: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus." (Joh. 17:3)

Relaterte artikler:
Hvem er Jesus Kristus?
Barmhjertighet vs rettferdighet
Hvordan få Guds tilgivelse?
Hvordan kan du tilgi deg selv?
Hvordan kan du tilgi andre?
Apostlenes vitnesbyrd om Kristus