Er penger i seg selv en negativ ting? (Jakobs bok, 2:12-21.) Mormons bok og Bibelen fordømmer ikke rikdom i seg selv. Det som står skrevet er at kjærlighet til penger er av det onde, fordi man da gjør penger til det viktigste i livet i stedet for Gud og sine medmennesker. Å søke etter rikdom blir da et mål i seg selv, istedenfor et redskap til å gjøre godt.

Skriften (f.eks. Mosiah 4:16-26, Jakobs brev 5:1-6, 1. Timoteus 6:3-12, 17-19) lærer oss følgende om det å legge seg opp rikdom:

Det vi skulle prioritere først, skulle være å bygge opp Guds rike.

Penger er et byttemiddel, og i seg selv noe nøytralt. Den holdning vi har til både materielle og åndelige ting, gjør at vår rikdom ikke beholder sin nøytrale stilling.

Våre to mest grunnleggende forhold bestemmer vår holdning til åndelige og materielle ting. Disse forholdene er:

Vårt forhold til Gud. Hvis vi vender vårt hjerte bort fra Gud, blir det som hører verden til, det vi prioriterer først. Det er derfor Paulus kaller begjær for "avgudsdyrkelse". (Se Efeserbrevet 5:5; Kolossenserbrevet 3:5).

Vårt forhold til våre medmennesker. Når vi mister menneskenes broderskap av syne, leder vårt ønske om materiell rikdom oss til uærlighet, begjærlighet, forsømmelse av de fattige, osv.

Det Nephitiske folk i Mormons bok hadde utviklet et negativt forhold til Gud og sine medmennesker, noe som fikk Jakob ti å refse dem for deres oppførsel. (Se Jakobs bok 2:12-19 for å lese hva skriften sier om dette).

Hvilket forhold er det mellom verdens rikdommer og evighetens rikdommer? "Hva søker I først? Hva er du opptatt av som den dominerende, den fremste tanke i ditt sinn? Hva dette er, vil i stor grad bestemme din fremtid. Til tross for at menneskenes samfunn er så sammensatt, kan vi inneslutte alle hensikter i to store, viktige formål. For det første, den materielle vinnings verden, og for det andre, lykkens verden som består av kjærlighet og kraft til å gjøre godt.

Hvis det er din hensikt å få verdslig vinning, kan du oppnå det. I denne verden kan du vinne nesten hva som helst som du streber etter. Hvis du arbeider for å bli rik, kan du bli det, men før du gjør det til et mål i seg selv, ta en titt på de mennesker som har ofret alt for å oppnå denne hensikt, de som har ønsket rikdom for rikdommens egen skyld. Gull forderver ikke menneskene; fordervelsen ligger i motivet for å skaffe seg dette gullet." (David O. McKay: Treasures of Life, s. 174-175.)

Profeten Jakob i Mormons bok konkluderer med klare ord hva rikdommens stolthet fører med seg:

Nå har jeg talt til eder om stolthet, mine brødre, og de av eder som har såret eders neste og forfulgt ham fordi I var stolte i eders hjerter over det Gud har gitt eder, hva sier I om det? Tror I ikke at slike ting er avskylige for ham som skapte alt? Og et menneske er likså dyrebart i hans øyne som et annet. Alt kjød er av jord, og han har skapt alle i samme hensikt, for at de skulle holde hans bud og forherlige ham i evighet. (Jakobs bok, 2: 20-21)

La oss sitere Mosiahs bok, 4: 17-18 og 26-27 til slutt:

"Kanskje vil dere si: Mannen har selv påført seg sin elendighet, derfor vil jeg holde min hånd tilbake og ikke gi ham av min mat eller dele mitt gods med ham, så han ikke skal lide, for hans straff er rettferdig. Men jeg sier deg, O menneske, den som gjør dette har god grunn til å omvende seg, og hvis han ikke omvender seg fra det han har gjort, skal han omkomme for evig og ikke ha noen del i Guds rike. Og nå, ... med hensyn til å få forlatelse for deres synder fra dag til dag, så dere kan vandre skyldfrie for Gud - skulle jeg ønske dere ville gi av deres gods til de fattige, hver etter sin evne, slik som å fø de sultne, kle den nakne, besøke de syke og yte dem hjelp, både åndelig og timelig i forhold til deres trang. Og se til at alt dette gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at en mann skal løpe hurtigere enn han har styrke til. Men likevel er det nødvendig å være flittig for å vinne belønningen. Derfor må alt skje i orden."

--- --- ---

I følge både Bibelen og Mormons bok er det godt å være rik dersom man bruker sin velstand til å velsigne andre. Faren ligger i at det er så altfor lett å bli fange i sin egen velstand i en slik grad at vi til slutt anser vår rikdom som en selvfølgelighet som bare tilhører oss selv, eller som noe vi har fortjent mer enn andre.

Det passer i denne sammenheng å sitere en gammel norsk slager, der sangeren fortalte oss følgende "Du kan ingenting ta med deg dit du går". Vi burde søke det som varer evig fremfor døde gjenstander, som for eksempel familie, venner og kristuslignende kjærlighet.