Tiende og fasteoffer


Hvor kommer tiendeloven fra, og hva innebærer den?


Medlemmer av Jesu Kristi Kirke bes om å etterleve tiendeloven. De betaler da en tiendedel av sine inntekter til kirken. Hvorfor?


I Store norske leksikon står det: "I Norge ble tienden innført av Sigurd Jorsalfare rundt 1120. Den skulle svares (oftest med 1/10) av all inntekt, gjerne i naturalia, og gikk i katolsk tid til biskop, prest, kirkebygning og de fattige [...] Tiende ble siden opphevet eller avløst av andre skatteformer. I enkelte kirkesamfunn kan tiende fremdeles praktiseres som en frivillig ordning, det vil si at medlemmer betaler en tiendedel av inntekten til kirken."

Bønn hjelper oss å holde budene med glede

Historisk bakgrunn for tiende i Jesu Kristi Kirke

I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble den nåværende definisjonen av tiendeloven som "en tiendedel av hele sin årlige innkomst" åpenbart i 1838 (L&P 119:4). Før dette ble begrepet tiende brukt i kirken som et hvilket som helst frivillig offer, uavhengig av beløp eller målestokk. Tiende ble brukt til bygging av templet i Nauvoo på 1840-tallet, og deretter ved bygging av templer i Utah på 1880-tallet. Tienden ble betalt både som penger, naturalia og i arbeidskraft, f.eks. at en av ti arbeidsdager ble viet til bygging av templet.

I 1899 slet kirken under høy gjeld, og daværende president Lorenzo Snow ble ved åpenbaring instruert til å oppfordre medlemmene til lydighet mot tiendeloven. Han sa: "Tiden har nå kommet for enhver siste-dagers-hellig [...] å gjøre Herrens vilje og betale sin fulle tiende." Han reiste til bosettinger over hele Utah, og bønnfalt medlemmene om å betale en ærlig tiende. Han lovet dem både åndelige og timelige velsignelser. President Snows innsats ga økt forpliktelse, og i løpet av bare noen få år kunne hans etterfølger Joseph F. Smith betale ned hele kirkens gjeld. Etter dette har tiendeloven holdt seg som en del av troen for medlemmene. Kirken er økonomisk trygg, selvstendig og uavhengig, og drives uten statlig støtte i alle land, inkludert Norge.

Ikke råd til IKKE å betale tiende

Man kan høre medlemmer si at de ikke har råd til IKKE å betale tiende. Hvordan kan de oppleve at de får bedre råd av å gi bort ti prosent av sine inntekter? Dette er først og fremst knyttet til deres egne opplevelser, men også til de løfter som Skriftene gir dem som betaler tiende. Man blir lovet å bli velsignet både åndelig og timelig (materielt). I Bibelen leser vi:

"Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, om jeg ikke vil åpne himmelens luker fordi dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål." (Malaki 3:10)

Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige betaler sin tiende til den lokale menigheten. Pengene blir overført til et sentralt system, hvor den så fordeles til ulike formål over hele verden. Det er strenge krav til hva tienden blir benyttet til. Typiske eksempler er å bygge og vedlikeholde templer og møtehus/kirkebygninger, misjonærarbeid, undervisningsmateriell, velferd, slektsforskning, humanitært arbeid og andre typer arbeid som Kirken utfører.

En trosprøve

For noen kan det å betale tiende være en stor utfordring. Utfordringen er derimot oftere knyttet til tro enn trang økonomi. Selv om alle betaler i forhold til sin inntekt, kan det kanskje oppleves som ekstra vanskelig å betale hvis man har mye penger. Det er kanskje lettere å bli litt mer fattig enn litt mindre rik. Tiende er i stor grad en lov som tester vår tro, men som altså også lover merkbare velsignelser. Hva stod det egentlig i bibelversene fra Malakias? Jo, "Prøv meg på denne måten, sier Herren"! Han ber oss om å prøve ham for å se om han holder det han lover! Prøv meg "om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål"!

Ut fra dette løftet må man verdslig sett anta at det minste vi kan forvente er at å betale tiende ikke gjør oss fattigere. Snarere kan man forvente bedre både økonomi og livskvalitet. Løftet er bemerkelsesverdig, ikke minst fordi mange medlemmer deler opplevelsen av at velsignelsene overstiger offeret.

Betale tiende til Gud via kirken

Dersom vi virkelig tror på Herren og at dette er hans kirke på jorden, vil vi ikke da også gi avkall på en tiendedel av våre inntekter for å tjene ham og for å bidra til at Jesu Kristi Kirke og evangeliet kan konsolideres der det er og spre seg videre i alle land på jorden?

Den rike, unge mannen

Tiende er en betydelig "lavere lov" enn det Jesus ba den rike unge mannen om å ofre. Han sa: "Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik." (Markus 10:17-22). Paulus sa at kjærlighet til penger er roten til alt ondt (1. Timoteus 6:10) Alt på jorden tilhører egentlig Gud. Vi kan ingenting ta med oss etter døden. Alt vi har er på lån, noe vi forvalter midlertidig. For noen kan kjærligheten til penger, status og det materielle bli så stor at de mister balansen i kampen mellom tro og grådighet. Jesus sa: "Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon." (Matt. 6:24) (Mammon er et bilde på penger og materialisme.)

En gang ble jeg som lokalt medlem av kirken med misjonærene for å undervise en ung mann som var svært interessert i kirkens budskap. Han ga uttrykk for at han trodde det han hadde lært av dem tidligere, om både gudstro, Jesu forsoning, frelsesplanen og gjenopprettelsen av kirken gjennom profeten Joseph Smith. Det var en god stemning i rommet mens vi underviste ham. Da vi kom til læren om tiende ble han derimot svært oppbrakt. Stemningen og ånden i rommet endret seg. Han reiste seg og sa: "Vil dere ha pengene mine?", og gjentok på engelsk til de to, unge amerikanske misjonærene: "Do you want my money?" Han sa kort at dette var uaktuelt, og forlot oss både skuffet og sint. Han brøt kontakten med misjonærene, og valgte å ignorere at Den hellige ånd hadde vitnet for ham om at kirken var sann. Han hadde lyttet til Åndens røst og kommet til tro inntil det ble snakk om penger, noe han ikke var villig til å ofre.

Stockholm tempel - bygget med tiendepenger

Ja, å betale tiende kan være vanskelig for noen. For den som tar steget vil likevel Herrens løfte og utfordring. Prøv meg, sier Herren! Løftet sier at dersom vi betaler tiende, vil vi både fysisk og åndelig se effekten av det. Tiendeloven er dermed et av de få budene som lover både konkret og håndfast belønning.

Og til slutt: For noen medlemmer av kirken er det motivasjon nok å vite at de bidrar økonomisk til Guds verk, til Jesu Kristi Kirkes vekst og utvikling. Det gir dem en god følelse, en lettelse, samtidig som det lærer dem å dele og rive seg løs fra de lenkene som penger har evnen til å binde oss med. Så får de ta velsignelsene og løftene fra Herren om åndelig og timelig belønning som en bonus, kombinert med vissheten om at de holder Guds bud.

Hva er fasteoffer?

I kirken kalles den første søndagen i måneden for fastesøndag. Mange medlemmer avstår da typisk fra to måltider med mat og drikke, fra lørdag kveld til etter kirketid søndag.

Man kan bruke fasten til mange ulike formål. Å komme nærmere Gud, uttrykke takknemlighet, be for dem som er åndelig, psykisk eller fysisk syke og trengende, få inspirasjon til å løse personlige utfordringer eller øke sin tro og bli mer lik Jesus i tanker, ord og gjerninger. Man kan også faste for å få styrke eller sinnsro til akseptere ting i livet man ikke kan forandre, mot til å forandre det man kan, og visdom til å se forskjellen. Man kan også søke hjelp og veiledning til å kunne utføre vanskelige oppgaver og situasjoner, søke indre fred og glede over evangeliet og be vår himmelske Fader om å lette våre byrder (Mosiah 24:15).

Pengene man sparer på de to måltidene, eller mer, gir man som fasteoffer til kirken. Disse pengene blir brukt til gode formål ved å hjelpe de trengende.

Dersom man ønsker å donere penger til veldedige formål innen nødhjelp o.l., har man også mulighet til det. Kirken har til enhver tid mange hjelpeprosjekter over hele verden der det arbeider både frivillige, tjenestemisjonærer og lønnede hjelpearbeidere.

SKRIV UT

Webdesign, CMS og innhold copyright © 2001-2021 Kristus.no.