Rasisme og mørk hud i Mormons bok?


Ble de ugudelige i Mormons bok forbannet med en mørk hud?


Tolkningen av enkelte skriftsteder i Mormons bok ble tidligere brukt som grunnlag for fordommer og feilaktige teorier om de svarte. Men handlet egentlig lamanittenes forbannelse om hudfarge eller rase?


Svart mormon-familie fra Nairobi i Kenya, Afrika
En familie fra Nairobi i Kenya på vei til et møte i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Denne artikkelen har nær relasjon til de to artiklene om et historisk perspektiv på kirken relatert til rase, rasisme og slaveri og rasisme i Norge. Den bør derfor leses sammen med disse for å få størst mulig innsikt i temaet som helhet.

Lamanittene og mørk hud

Kritikere av kirken ønsker å fremstille Mormons bok som rasistisk i sammenheng med Guds straffedom over lamanittene. Mens Nehpi og hans yngre brødre lyttet til sin far, profeten Lehi, og var dedikerte og trofaste i sin gudstro, var de eldre brødrene Laman og Lemuel opprørske og voldelige. De ville ikke underordne seg hverken Gud eller mennesker, og ville heller ikke holde budene. Gjentatte ganger advarer Herren dem gjennom åpenbaring, englebesøk og tegn om at de vil bli straffet med en forbannelse hvis de ikke omvender seg. Forbannelsen består av tre ulike deler, der en av dem er beskrevet som mørk hud ("skin of blackness").

La oss se nærmere på to ulike tolkninger av historien.

Alternativ 1: Hudfargen ble faktisk mørkere

I dette alternativet tar vi utgangspunkt i at "skin of blackness" skal tolkes bokstavelig.

Mormons bok sier at forbannelsen rammet lamanittene både åndelig, fysisk og i adferd/livsstil. Den første delen av forbannelsen er en åndelig straff ved at de blir utestengt fra Herrens nærhet, altså slik at Gud ikke lenger vil være med dem eller beskytte dem. De vil bli overlatt til sin egen sviktende dømmekraft, og være uten Den hellige ånds veiledning. Denne åndelige delen av forbannelsen gikk i oppfyllelse ikke lenge etter at Lehi døde etter ankomsten til det amerikanske fastland, da opprøret og trusler mot Nephis tilhengere eskalerte. Mormons bok slår fast at lamanittene da "ble avskåret fra hans nærhet" (2. Nephi 5:20).

Den andre delen av forbannelsen, som vi her vil kalle for den fysiske, omhandler hudfarge. Nephi forteller om lamanittene:

De hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud så de ikke skulle være tiltrekkende for mitt folk. Og så sier Gud Herren: Jeg vil la dem virke frastøtende på ditt folk hvis de ikke omvender seg fra sine synder. Og forbannet skal hans ætt være som blander seg med deres ætt, for de skal forbannes med den samme forbannelse." (2. Nephi 5:21-23). Tilsvarende beskrivelser av forbannelsen gis senere i Alma 3:6–16.

Den tredje delen av lamanittenes forbannelse gikk på deres adferd og levesett. Nephi sier videre: "På grunn av den forbannelse som var over dem, ble de et dovent folk, fulle av svik og bedrag, og gikk på leting etter rovdyr i villmarken." (2. Nephi 5:24).

Forbannelsen rammet altså lamanittene på tre måter:
1) Åndelig (mistet kontakten med Gud)
2) Fysisk (hudfarge)
3) Adferd (dovne, svikefulle og primitive)

Dette ble skrevet ca. 600 år f.Kr. Mange assosierer punkt 2 med moderne tiders rasisme mot fargede, og oppfatter det som at Nephi sier mennesker med mørk hud generelt er "frastøtende". Videre lages det en tolkning om at Mormons bok er mot blanding av ulike raser. Ingen av disse påstandene er korrekte, men tatt ut av sammenheng både historisk og teologisk. I vår tid er rasisme et svært sensitivt tema, med god grunn. Ja, Mormons bok forteller at Laman og hans tilhengere ble rammet av en forbannelse både åndelig, fysisk og i adferd. Hvorfor? Jo, på grunn av deres gjentatte villfarelse, overtredelser og opprør mot Gud.

Mørk hud, eller "skin of blackness"

Den fysiske delen av forbannelsen innebar at lamanittene i fremtiden lett skulle gjenkjennes av nephittene. Dette for å skille dem fra hverandre, og dermed unngå at nephittene blandet seg med dem slik at de ble trukket inn i lamanittenes ugudelighet og villfarelser. La oss slå fast at lamanittene ikke ble en annen rase. Vi må anta at de genetisk fremdeles var hebraiske, men altså med en mørkere tone i huden for å skille dem fra nephittene. Lamanittene hadde blitt fiender av all sannhet, godhet og Guds verk. De var så modne i synd at det ikke lenger var håp om omvendelse. Derfor ble Lehis etterkommere delt i to: Et gudfryktig folk, og et gudløst folk.

Det er interessant at nephittene til tross for det store bruddet med sine eldre brødres etterkommere likevel ønsket deres beste. 130 år senere skriver Enos: "Jeg bærer vitnesbyrd om at Nephis folk med flid forsøkte å bringe lamanittene tilbake til den sanne tro på Gud. Men vårt arbeide var forgjeves. Deres hat var innbitt, og de lot seg lede av sin onde natur, så de ble ville og grusomme og et blodtørstig folk fulle av avgudsdyrkelse og urenhet."

Temaet om mørkere hud gjør ikke nephittene eller noen av de andre involverte til rasister. Det gjør heller ikke Mormons bok til en rasistisk bok. Historien om forbannelsen der en av tre konsekvenser var at lamanittenes hud mirakuløst ble endret for å skille dem fra nephittene, handler ikke om rase. Vi vet ikke hvordan deres hud så ut eller hvor mørk fargen var. Vi vet heller ikke om det var snakk om sjatteringer i huden, eller en jevn farge. Vi vet ikke en gang om det for den saks skyld var snakk om en arvelig hudsykdom som endret fargetonen i huden. Uansett er ingenting av dette interessant eller avgjørende for å forstå hensikten med forbannelsen. Den fysiske delen av lamanittenes forbannelse er ene og alene knyttet til denne isolerte historien, og er ikke en generell omtale av lys eller mørk hud på ulike menneskeraser. Hvilken av forbannelsens tre deler var verst for lamanittene? Det var neppe den fysiske. Hudfargen var kun overfladisk. De to andre delene (åndelig og adferd) virker derimot å ha hatt en radikalt dyptgripende virkning på deres liv i flere generasjoner fremover, alt på grunn av Laman, Lemuel og deres tilhengeres gjentatte villfarelser, gudløshet og opprør, til tross for deres kunnskap om sannheten.

Gjennom hele Mormons bok får vi høre om hvilke konsekvenser den åndelige delen av forbannelsen hadde for lamanittenes fremtid. Deres opprør mot Gud førte dem ut i en villfaren og bokstavelig talt gudsforlatt tilstand som de i sin trass, stolthet og motvilje selv hadde valgt. Det samme gjaldt deres adferd og primitive levesett, sammenlignet med nephittenes sivilisasjoner. Sammenlignet med dette fremstår den fysiske delen av forbannelsen som mindre viktig, og nevnes bare sporadisk i Mormons bok.

Ammon forkynner evangeliet for Kong Lamoni (Mormons bok)

Det er også verdt å merke seg at i en periode i Mormons boks historie, faller nephittene i ugudelighet, mens lamanittene bryter med sine forfedres ugudelige tradisjoner og omvender seg. I en annen periode, ca. år 90 f.Kr., sender nephittene misjonærer til lamanittene. I en vakker historie blir kong Lamoni og hele hans hus omvendt til Kristus. Det åpner veien til tro og omvendelse for den delen av det lamanittiske folk som kong Lamoni hersker over. De omtales deretter som "et rettferdig folk", og vi leser videre:

"Slik begynte Herrens verk blant lamanittene, og derfor begynte Herren å utøse sin Ånd over dem, og vi ser at hans arm er rakt ut til alle mennesker som vil omvende seg og tro på hans navn." (Alma 19:36).

Gud tok selvsagt i mot de omvendte lamanittene, fullstendig uavhengig av hudfarge! For Gud er alle like. Han vurderer oss ikke etter hverken farge eller rase. Han ser på vår tro, våre gjerninger, motiver og hjertets oppriktige ønske. Lamanittenes hudfarge blir aldri nevnt som en begrensning for deres åndelige eller intellektuelle potensiale, og heller ikke i relasjon til deres frelse.

Presedensen for lamanitenes guddommelige forbannelse finner vi for øvrig i Bibelen da Kain i misunnelse og sjalusi drepte sin yngre bror Abel (1. Mosebok 4:15, Moses 5:40; 7:8,22;). Laman falt også ned i åndelig mørke og en morderisk tilstand. Det står skrevet: "Herren satte et merke på Kain." Både Kain og Laman kom ut i åpent opprør mot Gud. Begge ble avskåret fra hans innflytelse og vist bort. Begge ble omtalt som merkede menn.

Alternativ 2: Mørk hud som symbol på åndelig mørke og blindhet

På norsk har "skin of blackness" i 2. Nephi 5:21 blitt oversatt til "mørk hud". I 2. Nephi 30:6 leser vi at dersom lamanittene omvender seg i fremtiden, skal deres "scales of darkness" falle fra deres øyne. La oss se nærmere på muligheten for at forbannelsens referanser til "blackness" og "darkness" kan dreie seg om et åndelig mørke eller en åndelig blindhet, i motsetning til noe fysisk. Det er flere indikasjoner på at beskrivelsen om at lamanittenes hud ble mørk dreier seg om en mer eller mindre direkte oversettelse av noe som var symbolsk ment, og som er i samsvar med hebraiske uttrykksmåter for å beskrive åndelig mørke. Gjennom beskrivelsen i 2. Nephi 30:6 forstår vi bruken av blackness og darkness som et mørke som gjorde lamanittene blinde for sannheten og Guds verk, som "mørkets skjell" foran deres øyne. Svart blir brukt som åndelig motsetning til hvitt, og mørke som motsetning til lys.

Vi finner lignende ordbruk i omvendelseshistorien til Saul (apostelen Paulus) i Bibelen, da disippelen Ananias velsigner ham. Det står: "Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd. Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se." (Ap.gj. 9:20). Det benyttes altså samme begreper som i 2. Nephi 30:6 for å beskrive en overgang fra blindhet til å bli seende. Mørkets skjell, "the scales of darkness", falt fra hans øyne.

Kirkens utgave av den anerkjente engelske King James bibeloversettelsen og Mormons bok hjelper oss å forstå at ordet svart faktisk er et hebraisk idiom som betyr dystert, nedstemt eller åndelig mørke, og ikke har noe med hudfarge å gjøre. Begrepene "svart" og "mørk" benyttes ofte på hebraisk om en åndelig og ikke en fysisk tilstand. "Hvis ordet svart ikke omhandler rase eller faktisk hudfarge, åpnes sinnet for mange muligheter som kan utforskes, slik som at kanskje det samme er tilfellet i avsnittene i Mormons bok som beskriver en hud med mørkhet eller hvithet." (Sitat fra Marvin Perkins, et svart medlem av kirken som har viet mye av sin tid til dette temaet.)

Det finnes enda et interessant eksempel på bruk av ordet "blackness" i Moses 7:8 i Den kostelige perle. På engelsk står det: "There was a blackness came upon all the children of Canaan, that they were despised among all people." Legg her merke til likheten med både historien om Kain i Bibelen og lamanittene i Mormons bok. Hvis vi ser på den norske oversettelsen, blir det tydelig at man ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om hebraisk bruk av begrepet "blackness". Dermed fikk vi på norsk følgende tekst, som er like mye en tolkning som en oversettelse: "Alle Kana'ans barn ble sorte, så de ble foraktet av alle folk." Oversetteren har altså ut fra sin språkforståelse, andres tolkninger av tilsvarende skriftsteder i Mormons bok og Bibelen, samt manglende innsikt i den hebraiske bruken av "svart" som idiom, umiddelbart antatt at dette dreide seg om hudfarge. En alternativ oversettelse kunne ha vært: "Det kom et mørke over alle Kana'ans barn". En tilstand i et dypt åndelig, svart mørke – med ugudelighet, synd, svik, løgn og forfall – forklarer hvorfor de ble foraktet av alle folk.

I samme historie som der lamanittenes forbannelse beskrives, oppsummeres forbannelsen slik: "På grunn av den forbannelse som var over dem, ble de et dovent folk, fulle av svik og bedrag, og gikk på leting etter rovdyr i villmarken." Her fremstår det som påfallende lite sannsynlig at en mørk hudfarge skulle ha forårsaket at lamanittene ble "et dovent folk, fulle av svik og bedrag, og gikk på leting etter rovdyr i villmarken". Denne logiske bristen forsterker argumentene om at "blackness" ikke henviser til hudfarge, men til et åndelig mørke.

Det er for øvrig interessant å legge merke til historien om da nephittene klarte å infiltrere lamanittenes leir uten å bli avslørt (se Alma 55:1-9). Hvis hudfargene deres hadde vært radikalt forskjellige, fremstår det som underlig at lamanittenes vakter ikke la merke til at deres hvite fiender var midt i blant dem. Kanskje de ikke var synlig forskjellige likevel?

I tillegg vet vi at hudfargen til urinnvånere på det amerikanske fastland ikke er i nærheten av å kunne defineres som svart. Det er variasjon mellom ulike stammer og folk, men generelt er hudfargen helt lysebrun, i noen tilfeller med en litt rødlig fargetone. Ordet "blackness" passer altså overhodet ikke som beskrivelse av indianeres hudfarge. Tilsvarende var ikke hebreerne/jødene som både lamanitter og nehpitter stammet fra direkte hvite i huden. Det ville vært mildt sagt overraskende at folket ikke skulle hatt bedre evne til å skille mellom hudfarger enn "hvit" eller "svart", så lenge ingen av dem var hverken hvite eller svarte. Dette er altså enda en indikasjon på at "skin of blackness" var snakk om en metafor og/eller en symbolsk beskrivelse, på samme måte som "hvit" er et symbol på renhet og helliggjørelse (Jesaja 1:18), som omtalt i denne artikkelen.

Skin of blackness = to metaforer?

Men hva med ordet "skin" (hud)? Mormons bok sier jo "skin of blackness"? Her vil også kunnskap om idiomer, metaforer og symbolsk bruk av ord på hebraisk være oppklarende. La oss sammenligne med et skriftsted i Bibelen. På engelsk: "And Satan answered the Lord, and said, Skin for skin, yea, all that a man hath will he give for his life.". På norsk: "Men Anklageren svarte: Hud for hud! En mann gir jo alt han eier for sitt liv." (Jobs bok 2:4). Skin for skin? Hud for hud? Her er tydelig ordet skin/hud brukt symbolsk for "liv". Liv for liv!

Selv i dag har vi tilsvarende uttrykk på både norsk og engelsk, f.eks. "Han reddet sitt eget skinn" / "He saved his own skin". På begge språk betyr altså skinn/skin i disse uttrykkene ikke hud, men snarere liv.

Hvis vi da oppsummerer uttrykket "skin of blackness", ser vi at "skin" meget godt kan være en korrekt direkte oversettelse av et hebraisk ord for "skin", men som på hebraisk blir brukt symbolsk for "life" (liv). Hvis da ordet blackness i tillegg er en direkte oversettelse av et hebraisk ord som bokstavelig talt betyr "svart", men som symbolsk betyr "åndelig mørke", så står vi igjen med følgende oversettelse:

A skin of blackness = Et liv i åndelig mørke

Relaterte eksempler fra Bibelen: "Our skin was black like an oven because of the terrible famine" (Klagesangene 5:10). I norsk bibeloversettelse har dette blitt til: "Huden vår er het som en ovn av sulten som brenner." Et annet sted kan vi lese: "Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke. Jeg går omkring i sorg, uten et gløtt av sol. Jeg trer fram i forsamlingen og roper om hjelp. Huden er svart over hele meg, og knoklene brenner av hete." (Job 30:26-30). I engelsk KJV-bibeloversettelse er delen om svart hud følgende: "My skin is black upon me".

Definisjoner av "blackness"

Siden den engelske oversettelsen av Mormons bok er det nærmeste vi kommer originalteksten på gullplatene, la oss se nærmere på mulige betydninger av ordet blackness i det engelske språk. Ved oppslag på blackness i et leksikon, finner man i tillegg til betydningen svart hud typisk følgende to definisjoner:

1) A state characterized by despair or depression.
- ‘There is a little hope amid the blackness of his life’
- ‘He struggled against the blackness that shrouded his mind.’

2) A state or condition of being evil or wicked.
- ‘The blackness of the human heart through the atrocities of war’
- ‘There is blackness in even the cleanest heart’

Rent språklig ser vi at det ikke bare er bruk av metaforer eller hebraiske idiomer i Skriftene som taler for at Mormons boks bruk av ordet blackness ikke refererer til hud, men snarere til en mental eller åndelig mørk tilstand. Det er altså mulig at lamanittenes hudfarge ikke endret seg i det hele tatt.

Pr. i dag kjenner vi ikke fasiten på hva historien i Mormons bok beskriver. Ble lamanittenes hud mørkere, eller var det en direkte oversettelse av hebraiske ord som symbolsk beskrev at lamanittene ble forbannet med et liv i åndelig mørke, og at det livet de deretter levde var frastøtende på nephittene? Det vi vet sikkert er at Herren på ingen måte vurderer oss ut fra vår hudfarge eller rase, og at lamanittenes forbannelse aldri antyder dette. Vi vet også at mange hvite, inkludert medlemmer av kirken, opp gjennom historien lot seg forlede til å tro at de var bedre enn andre fordi de hadde en annen pigmentfordeling i huden, og brukte ulike skriftsteder til feilaktig å rettferdiggjøre dette. I dag kaller kirkens profeter og apostler medlemmene til omvendelse dersom noen viser rasistiske fordommer eller intoleranse.

Menneskene gis mer lys og kunnskap

Ja, Europa har en rasistisk historie. Det oppstod nye varianter av rasisme da europeerne utvandret til andre deler av verden og bygget nye nasjoner basert på "hvitt herredømme", inkludert USA. Disse gale tradisjonene preget hvert eneste menneske som ble oppdradd i dem, noen mer enn andre. Vi vet at Joseph Smith var regnet som liberal i rasespørsmål i sin samtid, men sett fra vår tid ville selv han ha fremstått som fordomsfull. Når vi nordmenn leser om rasisme i Norge på 1800- og 1900-tallet, vil det gi en større forståelse for hvordan enhver generasjon er et produkt av sin samtid, og at vi har lett for å dømme dem som gikk før oss. Tilsvarende vil våre etterkommere i fremtiden komme til å dømme oss som lever i dag for våre holdninger, meninger og handlinger, innen områder eller saker vi knapt er i stand til å ta inn over oss nå. Menneskeheten er under stadig utvikling. Historisk sett skjer det både tilbakeslag og fremskritt, men vi håper og tror på at kunnskap og lys vil fortsette å bre seg over jorden i stadig større grad fra generasjon til generasjon. Vi er alle del av en vedvarende prosess, både i våre egne liv, lokalt, nasjonalt og i verdenssamfunnet. Vi vet hvem som er kilden til lyset og det gode. (Joh. 8:12, Ether 4:12-13).

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en kirke med kontinuerlig åpenbaring. Herren fortalte allerede i det første kapittelet av Lære og Pakter at det under gjenopprettelsen ville bli gjort feil i oppbyggingen og ledelsen av hans kirke (se L&P 1:24-28). Tidligere tolkninger og teorier om rase og hudfarge fremstår i dag som eksempler på dette.

"Vår kirkes historie er en velsignelse som vi kan lære så mye mer av hvis vi virkelig vil prøve å forstå den. Da Herrens ånd bekreftet sannheten i det gjengitte evangeliet for meg i 1988, kunne ingenting endre det fra å være sant. Dessverre tror så mange at hvis de finner usympatiske ting i vår historie, betyr det at Kirken ikke kan være sann. Ingenting kan være lenger fra sannheten. Dette gjelder medlemmer som har kulturelle vitnesbyrd. For effektivt å ta et steg utover vår historie og være en samlet kirke, må de kulturelle vitnesbyrdene omdannes til åndelige vitnesbyrd. Dette kan bare skje ved å følge Kristus." (Utdrag fra uttalelser av Marvin Perkins.)

Svarte medlemmer i Nairobi, Kenya.
Kirkens president Russell M. Nelson under et besøk til kirkens medlemmer i Nairobi, Kenya i 2018. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har hatt stor fremgang i Afrika siden århundreskiftet.


Et "hvitt" og tiltalende folk?

I kirkens historie ser vi at enkelte ledere i sin samtid forsøkte å tolke og forklare versene om lamanittenes antatte mørke hud. Ikke minst ble det forsøkt å forklare et vers i Mormons bok som antydet at deres mørke hud skulle bli hvit igjen dersom de i fremtiden omvendte seg. President Spencer W. Kimball uttalte følgende i 1960: "(Indianerne) er raskt i ferd med å bli et hvitt og tiltalende folk ... De blir nå hvite og tiltalende, som de ble lovet ... Barna i hjemmeplasseringsprogrammet i Utah er ofte lysere enn sine brødre og søstre i hyttene i reservatet."

President Kimball følte at indianerne ble et "hvitt og tiltalende" folk gjennom Guds kraft, som et resultat av deres aksept av evangeliet. Her skal vi ikke spekulere på om en eventuell lysere hudfarge blant de adopterte indianerbarna kanskje skyldtes at de i sin "hvite hverdag" var mer innendørs og ble mindre utsatt for solen, altså i motsetning til andre indianske barn som tilbrakte mesteparten av dagene ute i solsteiken i reservatet. Uansett var ikke dette en uvanlig oppfatning den gangen. På det tidspunktet Kimball sa dette, fant vi faktisk uttrykket "hvitt og tiltalende" (white and delightsome) i Mormons bok. Det gjør vi ikke i dag. La oss se nærmere på hvorfor.

I eldre utgivelser av Mormons bok kan vi lese i 2. Nephi 30:6 at lamanittene skal bli et "hvitt og tiltalende folk" hvis de i fremtiden omvender seg. Ordet "hvitt" ble derimot byttet ut med "rent" av Joseph Smith i 1840, fordi han mente det var den korrekte oversettelsen. I skriftene blir ofte det som er rent og syndfritt symbolisert med det hvite, f.eks.: "Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull." (Jesaja 1:18). Ved at Joseph Smith gjorde denne rettelsen i oversettelsen ble mulige misforståelser av verset i Mormons bok oppklart. Endringen hans ble med i den engelske 1840-utgivelsen av Mormons bok. Senere utgivelser etter hans død var derimot basert på 1838-utgivelsen, der ordet "hvitt" ble brukt. Dermed ble dette verset gjenstand for uheldige fortolkninger i lys av feil bruk av ord. Slik holdt det seg helt til den engelske 1981-utgivelsen, der Joseph Smiths rettelse igjen ble brukt. Her er dermed den korrekte versjonen av Herrens løfte til lamanittenes etterkommere (grupper av indianere i nåtidens Amerika) når de kommer til kunnskap om og tar imot Jesus Kristus:

"Jesu Kristi evangelium skal forkynnes blant dem. Derfor skal de igjen komme til kunnskap om sine fedre og også til den kunnskap om Jesus Kristus som fantes blant deres fedre. Og da skal de fryde seg, for de skal vite at det er en velsignelse til dem fra Guds hånd, og dunkelhetens skjell skal begynne å falle fra deres øyne, og mange generasjoner skal ikke gå bort blant dem for de skal bli et rent og tiltalende folk." (2. Nephi 30:5-6)

Som vi ser gis det ingen løfte om endring av hudfarge, men av den åndelige tilstand.

I Bibelen finner vi flere eksempler på at det å "bli hvit" er innlysende ment symbolsk om en åndelig, ren tilstand: "Many shall be purified, and made white." (Daniel 12:10). I norsk bibeloversettelse har "white" blitt til "ren". Se også Daniel 11:35, "to make them white", der "white" har blitt til "renset" i norsk bibeloversettelse. Altså helt i samsvar med Joseph Smiths tilsvarende rettelse (eller språkmessige klargjørende oversettelse) av 2. Nephi 30:5-6.


Teorien om at noen var mindre tapre i det førjordiske liv

Både i og utenfor kirken ble det spesielt fra 1700-tallet og til langt ut i andre halvdel av 1900-tallet forsøkt å forklare de svartes skjebne og deres underdanige posisjon i forhold til de hvite. I tillegg til en misforstått generalisering av skriftstedene om lamanittenes tredelte forbannelse, oppstod det også en teori om at blant de 2/3 av menneskeåndene som fulgte Jehova (Jesus) i det førjordiske liv, så var noen av dem ikke like tapre som andre i krigen i himmelen mot Lucifer og hans 1/3 av åndene. Man forestilte seg at noen ånder nærmest bare "satt på gjerdet", og ble med på lasset uten å ha en sterk overbevisning eller innsats om hvem de ville følge.

Disse tankene utviklet seg til å definere de svarte som de mindre tapre åndene i krigen i himmelen, og ble brukt som forklaring på deres lavere posisjon og forskjellene mellom dem og de hvite. Historien om Kain og Abel i Bibelen var også en faktor for å forklare de svartes skjebne, både for mormonere og andre kristne. Når Bibelen sier at Gud straffet Kain bl.a. ved at han ble "merket", tolket mange kristne dette som at det gjaldt hudfarge. På 1800-tallet ble dette generalisert på en måte som gjorde at mange hvite kristne ikke bare antok at anti-helten Kain ble merket med svart hud, men at han dermed også var opphavet til afrikanerne.

Teorien om mindre tapre ånder i det førjordiske liv har ingen referanser i hverken Mormons bok eller kirkens andre standardverk. En slik teori har aldri blitt vedtatt som kirkens lære, selv om den over tid ble så utbredt at mange oppfattet den som sann. I dag fremstår denne og andre gamle forsøk på forklaringer og teorier om de svarte som noe kirken tar avstand fra. De blir regnet som produkter av en fordomsfull samtid som dessverre også menneskene i kirken ble påvirket av, til tross for deres ellers gode intensjoner.


Kilder:
- How we misinterpret black and curse
- Tvedtnes: The charge of racism in the BoM
- BYU Studies: The lamanite mark
- Will the lamanites' skin turn white?
- What does skin for skin mean?
- Hebrew idiom: My skin is black
- Gordon B. Hinckley on racial intolerance
- Svarte og prestedømmet

Relaterte artikler:
Var mormonkirken rasistisk?
Rasisme i Norge vs USA

SKRIV UT

Webdesign, CMS og innhold copyright © 2001-2024 Kristus.no.